Åpne hovedmenyen

Apraksi

Apraksi blir ofte inndelt i to hovedgrupper: ideasjonell og ideomotorisk apraksi. Litteraturen flommer over av ulike beskrivelser og inndelinger av apraksi, blant annet ekstremitetsapraksi, trunkal apraksi, buccofacial apraksi, oral apraksi og konstruksjonsapraksi.

Gammeltoft (2005) beskriver at ideasjonell apraksi skyldes skader i frontallappene med påfølgende manglende evne til å planlegge handlinger. Pasienten klarer ikke å danne den grunnleggende ”ideen” for å gjennomføre en handling, og dette rammer utførelsen av aktiviteter i begge siders ekstremiteter. Pasienter med ideasjonell apraksi har problemer med å vite hvordan de bruker redskaper (børster håret med tannbørsten, smører brød med gaffel, prøver å sage med hammer og lignende) eller kler på seg feil i form av at en genser blir tredd på beina. Objekter blir ikke brukt på korrekt måte. Elementer av handlingen skjer i gal rekkefølge eller deler av handlingssekvenser kuttes ut. To eller flere delelementer kan bli blandet sammen eller pasienten viser en tydelig ”over-shoot” det vil si at han tar i mer enn nødvendig for å gjennomføre oppgaven.

Den ideomotoriske apraksien oppstår på grunnlag av skader i midtre del av frontallappene eller i parietallappene, og kan ramme begge siders ekstremiteter. Ideomotorisk apraksi gir seg uttrykk i at pasienten har en klar ide om hva redskaper skal brukes til, men klarer ikke å få kroppen til å utføre en korrekt og velkoordinert handling. Disse pasientene klarer ofte ikke å kneppe knapper, knytte skolisser, reise seg opp på kommando eller skifte grep på redskaper. Forstyrret spatiell utførelse av handling og dårlig leddkoordinasjon. Pasientene kan vise tydelige problemer med timing og kan ha vanskelig for å lære tegn eller signaler.

Vi har funnet lite litteratur i forhold til trening og rehabilitering av apraksi. Det eksisterer også ulike tall i forhold til hvor utbredt apraksi er. Zwinkels et al (2004) beskriver apraksi hos 25,3% av førstegangs slagpasienter, mens Pedersen et al (2001) fant apraksi hos kun 9 % av pasientene i sitt utvalg.

Apraksi blir i litteraturen ofte sett på som vesentlig handikappende i forhold til uavhengighet og ADL-funksjon. Hanna-Pladdy et al (2003) viste gjennom et kontrollert studie at grad av ideomotorisk apraksi har vesentlig negativ sammenheng med grad av selvstendighet i ADL-funksjon. Pedersen et al (2001) fant at manuell apraksi hadde en viss negativ sammenheng med ADL-funksjon men denne forsvant ved multivariate analyser. Det skal nevnes at måleinstrumentet for apraksi i denne studien nok ikke var spesifikk nok.

Feilfri læring et viktig prinsipp i tilnærmingen ved apraksi, særlig i forhold til pasienter med alvorlig grad av apraksiproblematikk. For pasienter med mindre alvorlig apraksi er det viktig å trene fleksibilitet og problemløsningsevner.


Tiltak

Klikk på lenkene under for detaljerte beskrivelser av tltakene

  • Backward chaining - Bedre pasientens evne til å gjennomføre en handling/aktivitet i riktig rekkefølge
  • Bruk av rytme og musikk - Bedre pasienters mulighet til å utføre kontrollerte og målrettede handlinger i riktig rekkefølge og i riktig kontekst
  • Enkle og konkrete instruksjoner - Kunne gjennomføre enkle oppgaver og aktiviteter på oppfordring. Benytte automatiserte bevegelser og handlinger som pasienten kan fra tidligere, men som nå er vanskelig å få til
  • Enkle oppgaver/forenkling av oppgaver - Å redusere praktiske problemer som følge av apraksi. Bedre motorisk kontroll i aktiviteter og handlinger. Trene problemløsning i praktiske situasjoner.
  • Feedback - Gi relevant og gradert tilbakemelding til pasient for å kunne endre utførelse av oppgave eller aktivitet
  • Håndleding/guiding/fasilitering - Gi bevegelseserfaring Gi sanseinformasjon til affisert side i naturlige situasjoner Vise eller forklare handling/aktivitet/øvelse ved impressiv afasi, hvor pasienten ikke forstår instruksjon
  • Imitasjon - Bedre evne til å utføre oppgaver eller aktiviteter på oppfordring
  • Merking av klær - Forenkle klesplaggene slik at det er lettere å i finne hva som er opp, ned, bak og fram
  • To- og tredimensjonal konstruksjon - Bedre evne til å lage strukturer/geometriske figurer Gi sanseinformasjon om struktur og konstruksjon for bedre integrasjon av tilgjengelig informasjon
  • Visualisering - Skape et indre bilde/plan over handlingen/aktiviteten før man prøver å utføre den. Forsterke den mentale representasjon av handlingen og koble den sammen med den motoriske representasjonen

Referanser

Gammeltoft BC: Skjulte handicaps hos personer ramt af hjerneskade. En sansemæssig – kropslig tilgang. ISBN 87-983-868-3-2 Mars 2005

Hanna-Pladdy B, Heilman KM og Foundas AL: Ecological implications of ideomotor apraxia: evidence from physical activities of daily living. Neurology 60: 487-490, 2003

Pedersen PM, Jorgensen HS, Kammersgaard LP, Nakayama H, Raaschou HO og Olsen TS: Manual and oral apraxia in acute stroke, frequency and influence on functional outcome: The Copenhagen Stroke Study. American Journal of Physical Medicine and Rehabilitation 80: 685-692, 2001

Zwinkels A, Geusgens C, van de Sande P og van Haugten C: Assessment of apraxia: inter-rater reliability of a new apraxia test, association between apraxia and other cognitive deficits and prevalence of apraxia in a rehabilitation setting. Clinical Rehabilitation 18: 819-827, 2