Åpne hovedmenyen

For hvem: Pasienter med apraksi som ikke klarer å oppdage eller korrigere feil i utførelse av oppgave eller aktivitet

Hensikt: Gi relevant og gradert tilbakemelding til pasient for å kunne endre utførelse av oppgave eller aktivitet.

ICF-nivå: Aktivitetsnivå

Involverte faggrupper: Alle

Utstyr: Avhengig av oppgave. Speil eller videokamera.


Beskrivelse av tiltaket

  • Verbal feedback i forhold til resultat (knowledge of result). Fortell pasienten hvordan kvaliteten på resultatet er
  • Oppfordre pasienten til bevisst bruk av sansene sine for selv å evaluere resultat (oppfordre til å se, lytte, føle, lukte, smake etc.)
  • Fysisk feedback i forhold til resultat (knowledge of result), bevisstgjøring av holdning, posisjon av ekstremiteter eller støtte av ekstremiteter. Bruk hendene dine som guide for pasienten, kan brukes både ved ideomotorisk og ideasjonell apraksi.
  • Verbal feedback i forhold til utførelse (knowledge of performance)
  • Fysisk feedback i forhold til utførelse (knowledge of performance)
  • Visuell feedback – bruk av speil under oppgaven
  • Visuell feedback – bruk av video
  • Ta over kontrollen over oppgaven og korrigere mulige feil gjennom guiding eller fasilitering av aktiviteten.

Tilleggsinformasjon

  • Det er viktig å velge ut relevant feedback for den aktuelle pasienten.
  • Gi feedback som motiverer til videre innsats, konstruktiv feedback viktig.

Referanser/evidens

van Heugten CM, Dekker J, Deelman BG, van Dijk AJ, Stehmann-Saris J C og Kinebanian A: Outcome of strategy training in stroke patients with apraxia: a phase II study. Clinical Rehabilitation 12: 294-303, 1998

  • Artikkelen beskriver et klinisk prøveforsøk med 33 slagpasienter som fokuserer på kompensatoriske strategier for apraksi. Tilbakemelding er et deltiltak med en hierarkisk oppbygging, på lik linje med instruksjoner og assistanse. Artikkelen beskriver ikke hvor mange subjekter som fikk denne tilnærmingen som tiltak eller om tiltak ble igangsatt isolert eller som en helhetlig pakke. Forsøket antyder at kompensatoriske strategier som instruksjon, assistanse og tilbakemelding har positiv effekt på utførelse av ADL-aktiviteter, men har liten effekt på apraksi på funksjonsnivå.

Donkervoort M, Dekker J, Stehmann-Saris FC og Deelman BG: Efficacy of strategy training in left hemisphere stroke patients with apraxia: a randomized clinical trial. Neuropsychological Rehabilitation 11: 549-566, 2001

  • Randomisert, singel blindet, kontrollert forsøk som sammenlignet effekt av strategitrening (integrert med ergoterapi) for slagpasienter, med kun ergoterapi. Tiltak som beskrevet av van Heugten et al 1998. Etter åtte uker med trening fant man en signifikant større effekt hos pasienter randomisert til strategitrening med tanke på ADL-funksjon. Det var ingen forskjell mellom gruppene med tanke på motorisk eller apraktisk funksjon. Retesting ved oppfølging 5 mnd etter baseline avslørte at effekten var forbigående, ved 5 mnd test var det ingen forskjell mellom de to gruppene. n=113.

Cappa SF, Benke T, Clarke S, Rossi B, Stemmer B og van Heugten CM: EFNS guidelines on cognitive rehabilitation: report of an EFNS task force. European Journal of Neurology 10: 11-23, 2003

  • Anbefaler bruk av kompensatoriske strategier i forbindelse med strukturerte funksjonelle aktiviteter. Denne anbefalingen støttes blant annet av resultater fra de to ovennevnte studiene.

Cicerone KD, Dahlberg C, Malec JF, Langenbahn DM, Felicetti T, Kneipp S, Ellmo W, Kalmar K, Giacino JT, Harley JP, Laatsch L, Morse PA, Catanese J: Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 86: 1681-1692, 2005

  • Anbefaler bruk av kompensatorisk strategitrening som standard praksis, delvis på bakgrunn av resultater fra Dankervoort et al (2001).