Åpne hovedmenyen

For hvem: Pasienter med ideomotorisk eller ideasjonell apraksi, samt pasinenter med neglekt

Hensikt: Gi bevegelseserfaring; Gi sanseinformasjon til affisert side i naturlige situasjoner; Vise eller forklare handling/aktivitet/øvelse ved impressiv afasi, hvor pasienten ikke forstår instruksjon

ICF-nivå: Kroppsfunksjon

Involverte faggrupper: Alle

Utstyr: Situasjonsvhengig


Beskrivelse av tiltaket

  • Lede/guide/fasilitere pasienten i en bevegelse/aktivitet (for eksempel drikke fra en kopp, sparke en ball, reise seg opp fra seng, kle på seg, vaske seg og lignende)
  • Gi personen stimulering og erfaring i riktig aktivitetsutførelse
  • Bruke redskaper riktig
  • Riktig rekkefølge på delhandlinger i aktiviteten
  • Erfare hvordan delhandlinger i aktiviteten utføres
  • Gradvis redusere grad av styring/involvering fra hjelper, slik at pasienten overtar utførelsen av aktiviteten selv

Referanser/evidens

Jackson T: Dyspraxia: guidelines for intervention. British Journal of Occupational Therapy 62: 321-326, 1999

  • Hevder at fasilitering av normale bevegelsesmønstre fra terapeut kan bidra til proprioseptiv, taktil og kinestetisk input under en oppgave; som for eksempel å guide pasientens arm gjennom den ”korrekte” måten å holde en kopp på og drikke fra den, og at denne sansestimuleringen spesielt kan være gunstig for pasienter med ideomotorisk apraksi. Viser ikke til noen forskning som understøtter dette.

Kristensen HK og Nielsen GE: Ergoterapi og hjerneskade. Aktiviteter i kognitiv rehabilitering. ISBN 87-7749-392-3. 2003, s 265

  • Guiding av bevegelse beskrives som et supplement til kompensatoriske tiltak ved apraksi. Erfaringsbasert kunnskap ligger til grunn for å velge en kombinasjon av visuelle, verbale og taktil-kinestetiske stimuli. Mye og variert informasjon skal danne det beste grunnlag for å planlegge og utføre en aktivitet. Guiding beskrives som et taktilt-kinestetisk stimuli.

Smania N, Girardi F, Domenicali C, Lora E og Aglioti S: The rehabilitation of limb apraxia: a study in left-brain damaged patients. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 81: 379-388, 2000

  • Forfatterene av denne artikkelen hevder at det er gunstig for pasienter med apraksi at motorisk bedring kommer uten (eller med marginal) involvering av vilje/bevissthet – dvs passiv guiding. Uttalelsen understøttes ikke av noen referanse eller evidens.

van Heugten CM, Dekker J, Deelman BG, van Dijk AJ, Stehmann-Saris J C og Kinebanian A: Outcome of strategy training in stroke patients with apraxia: a phase II study. Clinical Rehabilitation 12: 294-303, 1998

  • Assistanse i form av guiding, fasilitering og håndleding beskrives som deltiltak i forhold til pasienter med apraksi og problemer med å utføre aktivitet. Assistanse brukes i dette forsøket som et kompensatorisk tiltak. Artikkelen beskriver en klinisk studie, 33 slagpasienter, ingen kontrollgruppe. Tiltakene hadde stor og signifikant effekt på ADL-funksjon, liten men signifikant effekt på apraksi på funksjonsnivå.

Zoltan B: Vision, perception and cognition. A manual for the evaluation and treatment of the neurologically impaired adult. ISBN 1-55642-265-2. 3. utgave, 1996

  • Bruk av fasilitering og guiding gir proprioseptive, taktile og kinestetiske input under en oppgave. Når man oppdager at pasienten bruker et objekt feil – for eksempel børster håret med tannbørsten bør man guide pasientens hånd inn i den korrekte aktiviteten – pusse tennene, uten mye verbal instruksjon.

Walker CM, Sunderland A, Sharma J og Walker MF: The impact of cognitive impairment on upper body dressing difficulties after stroke: a video analysis of patterns of recovery. Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry 75: 43-48, 2004

  • n=30 slagpasienter. Videoanalyse av påkledning – polotrøye. Apraktiske pasienter viste stor grad av disorganisert påkledningstrategi – kler på ikke-paretisk arm først. Andre feil strategier forbundet med visuospatielle problemer. Anbefaler å fokusere på kompensatoriske strategier – men beskriver ikke hva disse går ut på. Nevner fysisk og verbal fasilitering/prompting.

Donkervoort M, Dekker J, Stehmann-Saris FC og Deelman BG: Efficacy of strategy training in left hemisphere stroke patients with apraxia: a randomized clinical trial. Neuropsychological Rehabilitation 11: 549-566, 2001

  • Randomisert, singel blindet, kontrollert forsøk som sammenlignet effekt av strategitrening (integrert med ergoterapi) for slagpasienter, med kun ergoterapi. Tiltak som beskrevet av van Heugten et al 1998. Etter åtte uker med trening fant man en signifikant større effekt hos pasienter randomisert til strategitrening med tanke på ADL-funksjon. Det var ingen forskjell mellom gruppene med tanke på motorisk eller apraktisk funksjon. Retesting ved oppfølging 5 mnd etter baseline avslørte at effekten var forbigående, ved 5 mnd test var det ingen forskjell mellom de to gruppene. n=113.

Cicerone KD, Dahlberg C, Malec JF, Langenbahn DM, Felicetti T, Kneipp S, Ellmo W, Kalmar K, Giacino JT, Harley JP, Laatsch L, Morse PA, Catanese J: Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 86: 1681-1692, 2005

  • Review-artikkel, beskriver kompenserende strategitrening i forhold til apraksi som anbefalt standard i praksis, delvis på bakgrunn av artikkelen skrevet av Donkervoort et al (2001).

Cappa SF, Benke T, Clarke S, Rossi B, Stemmer B og van Heugten CM: EFNS guidelines on cognitive rehabilitation: report of an EFNS task force. European Journal of Neurology 10: 11-23, 2003

  • Anbefaler bruk av kompensatoriske strategier ved trening av funksjonelle aktiviteter. Konklusjonen baseres delvis på resultater fra van Heugten et al (1998) og Donkervoort et al (2001).