Åpne hovedmenyen

Hukommelse

Redusert hukommelse i en eller annen grad er det mest vanlige kognitive utfallet etter en ervervet hodeskade uansett årsak beskriver Majid et al (2000) Noe av bakgrunnen for dette kan være at hukommelse er en meget kompleks prosess, som involverer hele hjernen. (Kristensen og Nielsen, 2003). Hukommelse er en overordnet kognitiv funksjon, som er sammensatt av flere ulike komponenter. Hukommelse kan derfor ikke trenes spesifikt, men man kan bedre og legge til rette for komponentene, som oppmerksomhet og konsentrasjon (Gammeltoft, 2005). Sanseinntrykk og hukommelse lagres overveiende i storhjernens bark – cortex. Denne har et overordnet overblikk over viten i de forskjellige hukommelseslagrene og den sorterer, prioriterer og styrer bevisst våre handlinger gjennom tankevirksomhet. For at dette kan foregå er hjernen avhengig av aktivitet i hjernens dype strukturer.

Hukommelsen deles fortrinnsvis inn i korttids- og langtidshukommelse (Gammeltoft, 2005).

  • Kortidshukommelsen, som også kalles arbeidshukommelsen, har hatt mange ulike tidsangivelser over hvor lenge informasjonen lagres alt fra 1 sekund til 1 minutt. Det er denne delen av hukommelsen som gjør at man kan lese et telefonnummer og slå det før man glemmer det. Det vanlige er at man kan huske 7 elementer i denne delen av hukommelsen. Beskrives som evnen til å fastholde et emne over en periode.
  • Langtidshukommelsen kan sies å være alt man husker lengre enn det arbeidshukommelsen har kapasitet til. Det er da blitt lagret (konsolidert) hukommelsesspor i ulike deler i hjernen alt etter hvilken type informasjon det dreier seg om. Langtidshukommelsen deles inn i prosedural hukommelse; viten om hvordan vi utfører en bestemt oppgave (knyte skolisser, koke kaffe), og deklarativ hukommelse; vår eksplisitte, allmenne viten om hvordan verden er og hvordan ting fungerer. Det er her vi bl.a. har all vår faktakunnskap.

Det er i litteraturen vist til to tilnærmingsmåter i forhold til redusert hukommelse: gjenopptrening og kompensering. Det er vist gjennom mange studier at gjenopptrening av funksjon har liten og ingen effekt. Og at fokuset derfor bør ligge på å lære seg kompenserende strategier (Cicerone et al, 2000 og 2005). Det kan være interne strategier (tankestrategier) eller eksterne strategier (hjelpemidler). Det finnes to typer eksterne strategier. Den ene typen er gjenstander som gir en person ”hint” om at nå er det noe som skal gjøres. Dette er for eksempel alarmer, personsøker m.m. Den andre strategien er gjenstander hvor man kan lagre informasjon. Det kan være dagbøker, kalendere m.m.

Redusert hukommelse for navn er av de vanligste utfallene (Milders et al,1998). Teorien bak dette er at navn er lite meningsfulle og det er få assosiasjoner som automatisk ligger i et personnavn. Tilnærmingsmetoder dreier seg derfor bl.a. om å gi personers navn mer mening og assosiasjoner.

Tiltak

  • Aktivitetskalender (familieplanlegger) - Strukturere en families aktiviteter, slik at det blir enklere for pasienten å ha oversikt over hva som skjer.
  • Besøksbok - Lage en kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter gjennom dagen, besøk og opplevelser. Informasjon til pasient, pårørende og personale Utgangspunkt for å arbeide med innsikt, hukommelse og orientering
  • Dagsplan - Å tilrettelegge for en bedre mulighet til selvstendig å kunne gjennomføre rutiner og planlagte oppgaver i hverdagen. Tiltaket er hovedsakelig for pasienter som trenger noe enklere å forholde seg til enn en huskedagbok.
  • Elektronisk huskedagbok - Øke muligheten til selvstendig mestring i det å strukturere og planlegge hverdagen, kunne overholde avtaler, ha nødvendig informasjon tilgjengelig.
  • Elektronisk påminner/alarm - Øke muligheten til å ha struktur på hverdagen, kunne overholde avtaler, utføre spesifikke aktiviteter til bestemt tid
  • Faste rutiner - Å skape situasjoner og handlinger som gjentar seg, slik at det skapes mange hukommelsespor av samme aktivitet
  • Feilfri læring - Øke pasientens egen evne til innlæring og hukommelse
  • Huskedagbok - Øke muligheten til selvstendig mestring i det å strukturere og planlegge hverdagen, kunne overholde avtaler, ha nødvendig informasjon tilgjengelig
  • Kondisjonstrening - Bedre generelt funksjonsnivå. Stimulere læring og hukommelse
  • Konsentrasjonstrening - Å bedre forutsetningen for å kunne lagre informasjon i hukommelsen
  • Mobiltelefon - Øke muligheten til selvstendig mestring i det å strukturere og planlegge hverdagen, kunne overholde avtaler, ha nødvendig informasjon tilgjengelig
  • Prosessdagbok - Bedre evne til å orientere seg for tid, sted og situasjon. Gi innsikt i egen situasjon og konsekvenser av situasjonen. Systematisk oversikt over en langvarig rehabiliteringsprosess.
  • Verbalisering - Å forsterke og øke mengden sanseimpulser omkring en situasjon, en handling eller informasjon som skal huskes. Øke oppmerksomheten på det som skal huskes
  • Videofilming av trening, aktiviteter eller samtaler - Visuell støtte til hukommelsesprosesser, visuell støtte til hukommelsesspor for bevegelsesmønster
  • Visuell forestillingsteknikk - Lære å bruke assosiasjonsteknikker og forestillingsteknikker som kompenserende strategier. Forsterke informasjonen slik at det kan bli lettere å fastholde den

Referanser

Cicerone KD, Dahlberg C, Kalmar K, Langenbahn DM, Malec JF, Bergquist TF, Felicetti T, Giacino JT, Preston Harley J, Harrington DE, Herzog J, Kneipp S, Laatsch L og Morse PA: Evidence-based cognitive rehabilitation: Recommendations for clinical practice. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 81: 1596-1615, 2000

Cicerone KD, Dahlberg C, Malec JF, Langenbahn DM, Felicetti T, Kneipp S, Ellmo W, Kalmar K, Giacino JT, Harley JP, Laatsch L, Morse PA, Catanese J: Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 86: 1681-1692, 2005 Donaghy S og Williams W: A new protocol for training severely impaired patients in the usage of memory journals. Brain Injury 12: 1061-1076, 1998

Gammeltoft BC: Skjulte handicaps hos personer ramt af hjerneskade. En sansemæssig – kropslig tilgang. ISBN 87-983-868-3-2 Mars 2005

Kristensen HK og Nielsen GE: Ergoterapi og hjerneskade. Aktiviteter i kognitiv rehabilitering. ISBN 87-7749-392-3. 2003

Majid MJ, Lincoln NB og Weyman N: Cognitive rehabilitation for memory deficits following stroke. Cochrane Database Systematic Reviews 3: CD002293, 2000

Milders M, Deelman B og Berg I: Rehabilitation of memory for people’s names. Memory 6: 21-36, 1998