Åpne hovedmenyen

Oppmerksomhet og konsentrasjon

Oppmerksomhet defineres som den viljemessige kontrollen over mer automatiske hjernesystemer, slik at en kan velge samt manipulere sensorisk og lagret informasjon, for kortere eller lengre tidsperioder (Park og Ingles 2001)

Oppmerksomhet – deles ofte inn i 5 ulike kategorier (Palmese and Raskin 2000, Tappan 2002):

  • Fokusert oppmerksomhet beskrives som evnen til å fokusere blikket på et objekt
  • Vedvarende oppmerksomhet beskrives som evnen til å opprettholde fokus på et objekt
  • Selektiv oppmerksomhet beskrives som evnen til å opprettholde fokus på et objekt mens det også finnes distraherende elementer
  • Alternerende oppmerksomhet beskrives som evnen til å bytte fokus mellom to eller flere objekter/områder
  • Delt oppmerksomhet beskrives som evnen til å bearbeide to ulike informasjoner til samme tid

Flere studier har vist at pasienter med ervervede hjerneskader har særlige problemer med delt oppmerksomhet (Dawes et al 2003 og Regnaux et al 2005) og at dual-tasking ofte innvirker negativt på den fysiske oppgaven (gange, ergometersykling). En studie tok for seg friske yngre og eldre subjekter og påviste en aldersforskjell ved dual-tasking (Li et al 2001). Eldre subjekter fokuserte mer på den fysiske delen mens yngre fokuserte mer på den kognitive oppgaven ved økt vanskelighetsgrad. I følge forfatterne kan denne forskjellen skyldes at eldre mennesker opplever større konsekvenser ved fall og at de dermed fokuserer mer på trygg ambulering ved dual-tasking sammenlignet med yngre mennesker.


Tiltak

  • Brettspill - Forbedre oppmerksomhets- og konsentrasjonsevne
  • Bruk av PC - Bedre evne til å opprettholde oppmerksomhet om en oppgave over tid
  • Kombinasjon av fysisk trening og oppmerksomhetstrening - Bedre evne til konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Kryssord og sudoku - Bedre evne til konsentrasjon og oppmerksomhet
  • n-back - Bedre oppmerksomhetsevne og øke arbeidsminnekapasitet
  • Redusere distraherende elementer - Ryddige og strukturerte omgivelser gjør det lettere å fokusere
  • Trening av spesifikke ferdigheter og aktiviteter - Trening av spesifikke ferdigheter som stiller krav til oppmerksomhet og konsentrasjonsevne
  • Verbale strategier - Lære strategier for å kompensere for nedsatt oppmerksomhet

Referanser

Amos A: Remediating deficits of switching attention in patients with acquired brain injury. Brain Injury 16: 407-413, 2002

Cicerone KD: Remediation of “working attention” in mild traumatic brain injury. Brain Injury 16: 185-195, 2002

Cicerone KD, Dahlberg C, Malec JF, Langenbahn DM, Felicetti T, Kneipp S, Ellmo W, Kalmar K, Giacino JT, Harley JP, Laatsch L, Morse PA, Catanese J: Evidence-based cognitive rehabilitation: updated review of the literature from 1998 through 2002. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 86: 1681-1692, 2005

Dawes H, Cockburn J, Roach NK, Wade DT, Bateman A og Scott O: The effect of a perceptual cognitive task on exercise performance: the dual-task condition after brain injury. Clinical Rehabilitation 17: 535-539, 2003

Li KZH, Lindenberger U, Freund AM og Baltes PB: Walking while memorizing: age-related differences in compensatory behaviour. Psychological Science 12: 230-237, 2001

Lincoln NB, Majid M J og Weyman N: Cognitive rehabilitation for attention deficits following stroke. Cochrane Database Systematic Reviews 4: CD002842, 2000

Palmese CA og Raskin SA: The rehabilitation of attention in individuals with mild traumatic brain injury, using the APT-II programme. Brain Injury 14: 535-548, 2000

Park NW og Ingles JL: Effectiveness of attention rehabilitation after an acquired brain injury: a meta-analysis. Neuropsychology 15: 199-210, 2001

Regnaux JP, David D, Daniel O, Smail DB, Combeaud M og Bussel B: Evidence for cognitive processes involved in the control of steady state of walking in healthy subjects and after cerebral damage. Neurorehabil Neural Repair 19: 125-132, 2005

Sohlberg MM, McLaughlin KA, Pavese A, Heidrich A og Posner MI: Evaluation of attention process training and brain injury education in persons with acquired brain injury. Journal of Clinical Experiments in Neuropsychology 22: 656-676, 2000