Åpne hovedmenyen

Orientering - tid, sted og situasjon

Desorientering er en av de vanligste kognitive utfall etter ervervet hjerneskade (Watanabe et al 1998). Dette funksjonsutfallet innebærer at man har problemer med å forholde seg til tid i form av at man ikke vet hvilken dag, dato, måned eller år det er, eller ved at man ikke klarer å forholde seg konkret til tid i form av å følge opp planlagte aktiviteter til planlagt tid.

Orientering for sted betyr at man har oversikt over hvor man befinner seg, hva slags type sted man befinner seg på og hvor dette stedet er i forhold til andre steder – for eksempel ”jeg er nå i Stavern, på et rehabiliteringssykehus. Stavern ligger i Larvik som ligger i Vestfold. Vestfold er et fylke i Norge”.

Orientering for situasjon betyr at man har innsikt i hva som har skjedd og konsekvensene av dette.

Ved desorientering er det ikke uvanlig at forvirring, agitasjon og sosialt uakseptable handlinger forekommer. Desorientering er også et vanlig fenomen ved post traumatisk amnesi (PTA). Watanabe et al (1998) påpeker at desorientering er forbundet med nedsatt funksjonsnivå, som fører til lengre rehabiliteringsopphold og også forbundet med høyere grad av behov for hjelpetiltak ved utskrivelse.

Evne til orientering er sammensatt og innebærer blant annet elementer fra hukommelse, innsikt, oppmerksomhet, rom- og retningsforståelse, visuell funksjon og persepsjon samt temporal oppmerksomhet og forståelse.

Det finnes flere kartleggingsverktøy for orientering, blant annet MiniMental Status (MMS), the Orientation Log, Temporal Orientation Test (TOT) og Galveston Orientation and Amnesia Test (GOAT) for å nevne noen (Jackson et al 1998, Watanabe et al 1998)


Tiltak

  • Besøksbok - Lage en kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter gjennom dagen, besøk og opplevelser. Informasjon til pasient, pårørende og personale Utgangspunkt for å arbeide med innsikt, hukommelse og orientering
  • Feilfri læring - Øke pasientens egen evne til innlæring og hukommelse
  • Fotoalbum - Kunne gi pasienten visuell støtte og skriftlig informasjon for å bedre mulighet for å være orientert om tid og sted
  • Informasjonsplakat - Bistå til å kunne orientere seg for sted og situasjon
  • Kalender - Bedre evne til å kunne orientere seg for tid
  • Klokke - Bedre pasientens evne til å planlegge aktiviteter ut fra egen klokke Kunne orientere seg i tid og planlegge aktiviteter i tid
  • Organisering av daglige aktiviteter - Lage en forutsigbar hverdag som er gjenkjennelig og enkel å forholde seg til. Frigjøre energi til å jobbe konkret med orientering
  • Prosessdagbok - Bedre evne til å orientere seg for tid, sted og situasjon. Gi innsikt i egen situasjon og konsekvenser av situasjonen. Systematisk oversikt over en langvarig rehabiliteringsprosess.
  • Realitetsorientering - Hjelpe pasienten til å kunne orientere seg for tid, sted og situasjon

Referanser

Jackson WT, Novack TA og Dowler RN: Effective serial measurement of cognitive orientation in rehabilitation: The Orientation Log. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 79; 718-720, 1998

Watanabe TK, Black KL, Zafonte RD, Millis SR og Mann NR: Do calendars enhance posttraumatic temporal orientation?: a pilot study. Brain Injury 12; 81-85, 1998