Åpne hovedmenyen

Regulering og initiativ

Krogstad og Tornås (2003) beskriver reguleringsfunksjoner som ”de funksjoner som gjør oss i stand til å engasjere oss i selvstendig, målrettet atferd.” Reguleringsfunksjoner hører til de såkalte eksekutive funksjonene. Eksekutive funksjoner blir ulikt beskrevet i litteraturen, men McDonald et al (2002) understreker fire hovedkomponenter i de eksekutive funksjonene:

  • Vilje
  • Planlegging
  • Målrettet handling
  • Effektiv utførelse

McDonald et al (2002) beskriver også at utfall i eksekutive funksjoner er svært hemmende for evnen til å fungere i hverdagslige situasjoner, ved at disse mekanismene fungerer som styrende eller hemmende for andre kortikale funksjoner som for eksempel hukommelse (organisering av informasjon, gjenkjennelse og utvelgelse av korrekt informasjon). Reguleringsvansker kjennetegnes av disse problemområdene:

  • Problemer med å starte. I form av redusert spontanitet, initiativ, produktivitet og aktivitet.
  • Problemer med å stoppe. I form av impulsivitet, vansker for å holde tilbake handling eller respons, vansker med å stanse en aktivitet eller handling.
  • Problemer med å tilpasse atferd i forhold til omgivelser. I form av rigiditet, lite fleksibilitet, persevering av aktivitet eller atferd. Fastlåst reaksjonsmønster og uhensiktsmessige handlinger i forhold til situasjon.
  • Problemer med oppmerksomhet og å utføre mentale eller atferdsmessige endringer. I form av perseverasjon, lett å distrahere, rigiditet, nedsatt delt og selektiv oppmerksomhet.
  • Problemer med innsikt i forhold til seg selv og andre. I form av delvis eller totalt manglende innsikt i egen situasjon, problemer og konsekvenser av handlinger man utfører. Eufori og seltilfredshet, impulsivitet som ikke tar hensyn til samfunnsmessige krav og normer.
  • Problemer med abstrakt tenkning. I form av manglende evne til å skille seg selv fra omgivelsene og at man tar alt helt bokstavelig. Redusert evne til å planlegge, tenke framover og opprettholde målrettet aktivitet. (Krogstad og Tornås, 2003)

Tiltak

Referanser

Evans JJ, Emslie H og Wilson BA: External cueing systems in the rehabilitation of executive impairments of action. Journal of International Neuropsychology Society 4: 399-408, 1998:

Gammeltoft BC: Skjulte handicaps hos personer ramt af hjerneskade. En sansemæssig – kropslig tilgang. ISBN 87-983-868-3-2 Mars 2005.

Krogstad JM: ”Hva er ervervet hjerneskade?” KReSS. 4. utgave, 2. opplag, ISBN 82-91841-09-8, 2001

Krogstad JM og Tornås S: Reguleringsvansker etter ervervet hjerneskade. KReSS 1 utgave, 2. opplag. ISBN 82-91841-20-9

Levine B, Robertson IH, Clare L, Carter G, Hong J, Wilson BA, Duncan J og Stuss DT: Rehabilitation of executive functioning: an experimental-clinical validation of goal management training. Journal of International Neuropsychological Society 6:299-312, 2000

McDonald BC, Flashman LA og Saykin AJ: Executive dysfunction following traumatic brain injury: neural substrates and treatment strategies. NeuroRehabilitation 17: 333-344, 2002

Yody BB, Schaub C, Conway J, Peters S, Strauss D og Helsinger S: Applied behaviour management and acquired brain injury: approaches and assessment. Journal of Head Trauma Rehabilitation 15: 1041-1060, 2000