Rehabilitering

Fra wikirehab
Gå til: navigasjon, søk

Rehabilitering er helsetjenester med formål om å forbedre funksjon som er nedsatt grunnet langvarig eller kronisk sykdom/skade, eller gjøre det enklere for personer å leve med følgevirkningene av langvarig eller kronisk sykdom/skade.

Definisjoner

«Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.»[1]Forskrift om habilitering og rehabilitering.§3

Fra 2018 kommer en ny definisjon:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Høring på ny definisjon[2]

Det finnes også Andre definisjoner på rehabilitering

Offisielle styringsdokumenter

Som sier noe om rehabilitering

2017:

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov [3]

Pakkeforløp hjerneslag fase1 [4]

Egenandeler for poliklinisk virksomhet (inkludert ambulant team og telerehab) [5]

Nasjonale handlingsprogrammer for kreft [6]

Frisklivssentraler - veileder og oversikt [7]

Etablering av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) [8]

Styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene - midler i opptrappingsplan [9]

SAMDATA KOMMUNE - visuelt tilgjengelig statistikk [10]

SAMDATA /Samhandlingsdata: statistikk fra spesialisthelsetjenesten innen rehabilitering [11]

Ledelse og kvalitetsforbedring - forskrift og veileder [12]

2016:

Opptrappingsplan for rehabilitering St.Prop 1S [13]

Pakkeforløp kreft [14]

IPLOS-registeret - kommunal omsorg og rehabilitering tjenestedata [15]

Førerkortveileder - hvem skal vurdere kjøreevne? [16]

KAD veileder -kommunal ø-hjelp (relevans: KOLS, hjertesvikt, fallulykker, henvisningskilde for rehabpasienter) [17]

Helsepersonell-loven [18]


2015:

Kommunereformen - Utredning av hvilke oppgaver større kommuner kan overta som ledd i kommunereformen [19] Stortingsmelding Se side 42 Nasjonal helse- og sykehusplan [20] Nasjonal handlingsplan for kreft 2015-2017 [21] Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (Veileder til rehabiliteringsforskriften) [22] Kommunereformen - Utredning av hvilke oppgaver større kommuner kan overta som ledd i kommunereformen [23] Stortingsmelding Se side 42


Nye prioriteringsveiledere [24] for spesialisthelsetjenesten nov 2015 - Rehabilitering er spesielt omtalt bl. a. i den for Fysikalsk medisin[25], Nevroortopedi for CP barnhos barn - alvorlige tilstander (veiledende frist 12 uker) og den for Lungesykdommer[26]

Primærhelsemeldinga: Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Regjeringens side om den[27] og selve dokumentet [28]

Nasjonal helse- og sykehusplan [29]

Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter[30] Bl.a. s 61/62

Pakkeforløp for kreft. Behov for rehabilitering skal vurderes og er nevnt i de fleste pakkeforløpene.[31]

2014 og tidligere:

Forskrift om habilitering og rehabilitering som kom i 2011. Erstatter den opprinnelige fra 2001 [32], som introduserte krav om Individuell Plan, Koordinerende Enhet (KE) og Koordinator. Se også veilederen til forskrift som kom i 2015.[33]

Helsedirektoratet: IS-1947: Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet [34]

Is-1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for helsetjenesten.[35] Kommer ny hvert år i februar.

Oppdragsdokument for HF (Oppdrag og bestilling) [36] Det står her at HF'ene ikke skal legge ned rehabiliteringstilbud før tilsvarende finnes i kommunene. Etter 2014 er oppdragsdokumentene blitt mer generelle, mens det ligger mer spesifikke bestemmelser i de fra 2010-2013 som fortsatt er forpliktende for HF'ene - f. eks. at det skal utarbeides rehabiliterings-pasientforløp, at det skal være tilbud for sansetap m.m.

Helse sør-øst rehabiliteringsstrategi 2010: Styresak 044-2010 [37]

Regjeringens strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 [38]


Lov om kommunale helse-og-omsorgstjenester (regjeringen.no/hod) [39]

Lov om spesialisthelsetjenesten https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61 Regionale helseforetak har ansvar for å ha et rehabiliteringstilbud.

Samhandlingsreformen i kortversjon på én side! [40]

Samhandlingsreformen har ikke endret på alt, så det er fortsatt relevant hva styringsdokumenter før 2012 sa.

Offisielle kartlegginger av rehabilitering

Helsedirektoratet: Undersøkelse om behov og tilbud innen habilitering og rehabilitering, 2014

Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten, 2012[41]

Helsedirektoratet, 2011: IS-1976 Rehabiliteringstilbudet til pasienter med kreft - Kartlegging og anbefalinger [42]

Prosjektrapport "Rehabilitering i Helse-Midt" 2014

Kommune

KS: FoU-prosjekt 144007 Rehabilitering, Rapport fra DeLoitte på oppdrag av Kommunenes Sentralforbund [43]

IPLOS statistikk 2013: Inneholder noen tall på kommunal rehabilitering [44]

Deloitte på oppdrag av KS Kommunenes Sentralforbund (2014?): Rapport om utviklingen på rehabiliteringsområdet.

Helsedepartementet/NIBR 2013: Hvordan påvirker statlige styringsvirkemidler prioriteringene i den kommunale omsorgssektoren?[45] Rapporten ser på hva slags reelle endringer Samhandlingsreformen hadde ført til i kommunene per 2012, og hva slags føringer som virker (lovpålegg og finansiering) og hva som ikke virker (anbefalinger og intensjoner).

Helsedirektoratet/Rambøll 2012: UNDERSØKELSE OM REHABILITERING I KOMMUNENE - ERFARINGER MED TILBUD GITT I PASIENTENS HJEM/VANTE MILJØ 2013[46][47]

Helsedirektoratet/Rambøll 2011: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene [48]

Spesialisthelsetjeneste

SAMDATA: Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten var fram til 2012 beste kilde for statistikk. 2013 og 2014 data finnes i rapporten Samhandlingsstatistikk 2013-2014 [[49]]

Rehabiliteringsstatistikk 2012 finnes som eget kapittel i SAMDATA for 2012[50]. Eldre tall, SAMDATA 2004-2008 på sintef.no, link her: [51]

NHO kom i 2015 med en rapport om behov, tilbud og utnyttelsesgrader i rehabilitering i private institusjoner. Les om rapporten [52] eller last den ned [53]

Helsedirektoratet/Rambøll 2013: Kartlegging av rehabiliteringssenger/plasser i spesialisthelsetjenesten.[54]

Retningslinjer fra Helsedirektoratet

Det finnes ingen egne nasjonale retningslinjer for rehabilitering, men rehabilitering og tverrfaglig oppfølging er omtalt i andre nasjonale retningslinjer.

  • Hjerneslag - Nasjonal retningslinje [55]
  • MS Nasjonal retningslinje [56]
  • Nasjonale retningslinjer for KOLS[57]
  • Gammel: Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag [58]
  • Prioriteringsveilederen for Fysikalsk medisin og rehabilitering [59]
  • Prioriteringsveilederen for Lungesykdommer [60]

Helsebiblioteket.no har gode veiviser til norske felles vedtatte fagprosedyrer[61], og internasjonale retningslinjer[62].

Brukerorganisasjoner

- en av dem er Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) http://www.lhl.no

Rehabiliteringstilbudet i Norge

Det er stor variasjon i hva som finnes og ikke, både i sykehus og kommuner.

Spesialisthelsetjenesten:

  • Fysikalsk medisin og rehabilitering avdelinger i Helseforetak (sykehus).
  • Poliklinisk rehabilitering i andre sykehusavdelinger (hjerte, lunge, kreft, revma, geriatri, "klinisk service")
  • Tverrfaglige tiltak under vanlige sykehusopphold (fysioterapi, ergoterapi, sosionom m.m.)
  • Kurs og Læring- og mestrings-tilbud basert i sykehusavdelinger eller eget LMS-senter
  • Private rehabiliteringssykehus eller -institusjoner som har avtale med Helseregionen
  • Private institusjoner og stiftelser som blir finansiert direkte fra det offentlige, med privat betaling eller av kommune

Kommunene:

  • Som innlagt:
    • Døgn-rehabilitering i sengeavdelinger i eget rehabiliteringssenter eller i sykehjem med daglig og systematisk tverrfaglighet
    • Korttidsopphold i sykehjem som inkluderer tverrfaglig utredning og innsats (fysio og ergoterapi m.m. som samarbeider med sykepleier og lege)
  • Mens du bor hjemme:
    • Dagrehabilitering i kommunal rehabiliteringsavdeling, poliklinikk eller helsehus (4-8timer)
    • Oppsøkende team som kommer hjem og jobber tverrfaglig
    • Hverdagsrehabilitering, dvs hjemmebaserte omsorgstjenester som har som hovedformål å bedre mestrings-og funksjonsevne
  • Andre tilbud som kan være en del av din rehabilitering i kommunen
    • Frisklivstiltak, forebygging og tidlig tverrfaglig innsats for å begrense eller bremse utvikling av funksjonssvikt
    • Fysikalsk institutt/fysioterapeut: treningsgrupper og individuell fysikalsk behandling
    • Frivillige tiltak, trenings- og aktivitetsgrupper, opplæring og likemannsarbeid som er koordinert som en del av totaltilbudet
    • LMS - Læring og mestring, enkeltkurs eller eget kommunalt senter
    • Tilbud ved sansetap (syn og hørsel) -syn/hørselskontakt, voksenopplæring, PPT
    • NAV - arbeidsrettede tiltak og annet
    • Skole, barnehage, helsestasjon, barnevern, avlastning, kultur og andre involvert i Individuell plan
  • Koordinerende Enhet.
    • Hvert sykehus og hver kommune er pålagt å ha en Koordinerende Enhet for rehabilitering som kan fortelle hva som finnes, og som har oversikt over koordinatorer og individuelle planer.

==Se oversikt over Fagområder inndelt etter diagnose== på egen side

Internasjonalt

Internasjonal forståelse av hva som er rehabilitering er litt annerledes enn den norske, med mindre vekt på at det må være mange yrkesgrupper involvert for å kalles rehabilitering, og mindre vekt på at det er koordinering av tjenester som utgjør rehabilitering. Fokus er gjerne mer på selve innholdet i tjenesten, og at det retter seg mot å endre både individet og omgivelsene for å forbedre funksjon og deltakelse. (Deltakelse betyr å være en aktiv del av sosiale nettverk og samfunn.)

ICF er et klassifiseringssystem fra WHO som blir brukt på to måter: som et register over alle ulike aspekter som påvirker funksjonsevne, og som en forståelsesmodell som spesielt vektlegger vikitgheten av deltakelse, dvs individets muligheter til å være delaktig i eget og andres liv, og i samfunn, jobb, utdanning og andre viktige livsarenaer.