Åpne hovedmenyen

Struktur og planlegging

Planlegging innebærer evne til å organisere deloppgaver som trengs for å fullføre en oppgave, evne til å forberede seg på mulige tilbakeslag og vanskeligheter i gjennomføringen av en plan samt evne til å samle nødvendig materiale og ferdigheter for å kunne gjennomføre planen. Forutsetninger for å kunne planlegge er blant annet hukommelse, vedvarende oppmerksomhet, motivasjon, innsikt, impulskontroll, evne til å finne og definere mål, analysere og veie valgmuligheter opp mot hverandre samt evne til å utføre komplekse handlinger (McDonald et al 2002). Cicerone et al (2000) beskriver at enkelte personer med sammensatte og omfattende kognitive utfall, særlig i form av eksekutive funksjoner, vil ha behov for svært strukturerte og konsistente omgivelser for å ha forutsetninger for å forbedre spesifikke kognitive ferdigheter. Men struktur innebærer mer enn tilrettelegging av omgivelser. Personer som har problemer med struktur kan ha vanskelig for å holde orden og mestre rekkefølger, noe som også kan få store praktiske konsekvenser i dagliglivet (Krogstad og Tornås, 2003).

Kristensen og Nielsen (2003) beskriver struktur og planlegging som underordnede prosesser i det å organisere en aktivitet eller hverdag. Dette er kognitive prosesser som foregår før og underveis i aktiviteter. Problemer kan således medføre at man blir usystematisk i sin tenkning og handling. Kristensen og Nielsen (2003) viser til en definisjon på organisering utarbeidet av Gudrun Arnadottir: ”Evnen til å organisere tanker med henblikk på å utføre en aktivitet og å handle på en organisert måte, med de enkelte delelementer i korrekt rekkefølge og med korrekt tidsinndeling” (s.263). Dette er definisjon av organisering av en enkeltaktivitet, men man kan også se på organsiering som noe mer overordnet, for eksempel organisering av egen hverdag. Struktur og planlegging blir derfor underordnede begreper av organisering.


Tiltak

  • Aktivitetskalender (familieplanlegger) - Strukturere en families aktiviteter, slik at det blir enklere for pasienten å ha oversikt på hva som skjer
  • Dagsplan - Å tilrettelegge for en bedre mulighet til selvstendig å kunne gjennomføre rutiner og planlagte oppgaver i hverdagen. Tiltaket er hovedsakelig for pasienter som trenger noe enklere å forholde seg til enn en huskedagbok.
  • Dagsplanlegger - Øke muligheten til selvstendig mestring i det å strukturere og planlegge hverdagen, kunne overholde avtaler, ha nødvendig informasjon tilgjengelig
  • Elektronisk organiserer - Øke muligheten til selvstendig mestring i det å strukturere og planlegge hverdagen, kunne overholde avtaler, ha nødvendig informasjon tilgjengelig
  • Goal Management Training - Bedret problemløsningsevne og mestringsevne i forhold til spesifikke oppgaver og prosedyrer
  • Sjekkliste - Systematisk strukturering av aktivitet slik at pasienten har klare retningslinjer å følge
  • Strukturert plan over delhandlinger - Strukturere aktiviteten i den hensikt å drille aktivitetsmønster

Referanser

Cicerone KD, Dahlberg C, Kalmar K, Langenbahn DM, Malec JF, Bergquist TF, Felicetti T, Giacino JT, Preston Harley J, Harrington DE, Herzog J, Kneipp S, Laatsch L og Morse PA: Evidence-based cognitive rehabilitation: Recommendations for clinical practice. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 81: 1596-1615, 2000

Kristensen HK og Nielsen GE: Ergoterapi og hjerneskade. Aktiviteter i kognitiv rehabilitering. ISBN 87-7749-392-3. 2003

Krogstad JM og Tornås S: Reguleringsvansker etter ervervet hjerneskade. KReSS 1 utgave, 2. opplag. ISBN 82-91841-20-9, 2003

McDonald BC, Flashman LA og Saykin AJ: Executive dysfunction following traumatic brain injury: neural substrates and treatment strategies. NeuroRehabilitation 17: 333-344, 2002